Det er mange måte å pynte til fest på. En av de vanligste og vakreste er å bruke blomster og grønt som et viktig dekorasjonselement når noen skal feires eller hylles. Gjennom alle livets merkedager pyntes det med blomster til ulike selskap. En dåp eller navnedagsfeiring benytter kanskje markblomster og ville vekster fra åker og eng, mens det er vanlig å bruke mer høytidsstemte blomster for eksempel til et minnesamvær. Til slike anledninger er det ganske vanlig å bruke liljer og roser.
På Gjestestuene hadde vi en foto-shoot for litt siden. I samarbeid med Blomsterhagen på Abildsø og fotograf Beate Kjørslevik tok vi noen flotte bilder av blomsterdekorasjoner som kan brukes til høst og jul. Hver sesong har sine favoritter, både i kulør og type blomster, og det synes vi bildene under bærer preg av.
Vi har pyntet med blomster til selskap lenge
Den tidligste kjente formen for blomsterdekorasjon går tilbake til det gamle Egypt. Egypterne dekorerte med blomster så tidlig som 2500 f Kr. De plasserte ofte snittblomster i vaser, og høyt stiliserte arrangementer ble brukt under begravelser, for prosessjoner, eller bare som vakre borddekorasjoner. Illustrasjoner av blomster i vaser har blitt funnet på egyptiske steintavler og som malte veggdekorasjoner.
Blomster ble valgt etter symbolsk mening, med vekt på religiøs betydning. Lotusblomst eller vannlilje for eksempel, ble ansett som hellig for guden Isis og ble ofte inkludert i blomsterdekorasjoner. Mange andre blomster har blitt funnet i gravene til de gamle egypterne. Disse inkluderte blå scilla, valmue, anemone, iris, delphinium, narcissus, palme, papyrus og rose.
Grekerne og romerne brukte også blomster. De brukte ikke så ofte blomster i vaser, men fokuserte i stedet på kranser og løv som de smykket både seg selv og omgivelsene med. Løvrike grener ble sannsynligvis brukt til bryllup. De kastet også kronblader på gulv og senger som en form for dekorasjon og høytidsmarkering. De mest populære løvslagene som ble brukt av grekerne og romerne var eikenøtter, eikeblader, laurbær, eføy og persille. Laubærkranser ble gitt til vinnere av atletiske konkurranser i de opprinelige olympiske lekene . Slike kranser ble også tildelt vinnerne av konkurranser i poesi og versekunst, mens de i Roma symboliserte militær seier og ble brukt til å krone vellykkede kommandanter med. Kranser av alle slag var et symbol på makt, ære, troskap og engasjement. Noe av kransens historie og betydning sitter fremdeles igjen, blant annet i kransene vi bruker på døra til jul.